Fant denne listen på Siw sin blogg, og tenkte jeg skulle stjele den, bare for å ha noe å fylle bloggen med mens jeg lever det kjedelige livet mitt videre.

ET BILDE AV DEG SELV:

163 cm over bakken, blågrågrønne øyne og brunt hår - that's me.

HVA ER HELE NAVNET DITT?
May Helen Gundersen Hagen.

BURSDAG:
30.Oktober.

HVOR BOR DU?
Kristiansund, Møre og Romsdal.

HVA SKAL DU BLI NÅR DU BLIR STOR?
Call me when you know.

HVA ER DIN STØRSTE DRØM?
At jeg, den dagen jeg dør, kan dø og tenke tilbake på livet mitt med null anger og null bitterhet.

ER DU FORELSKET NÅ?
Det er jeg!

HVOR GAMMEL VAR DU FØRSTE GANG DU FORELSKET DEG?
15 år.

NÅR FIKK DU DIN FØRSTE KJÆRESTE?
Jeg hadde min første "kjæreste" som 5åring, haha, men min første seriøse kjæreste fikk jeg i 9.klasse.

HVA HETER DE BESTE VENNENE DINE?
Kevin, Tom og Linn. Og True og Helene, men de henger jeg desverre ikke så mye med.

HVEM AV VENNENE DINE HAR DU OPPLEVD MEST SAMMEN MED?
Kine, hands down.

HVA HADDE DU GJORT HVIS DU HADDE FUNNET UT AT EN AV VENNENE DINE HADDE BAKSNAKKET DEG?
Not a single fuck was given that day.

HVEM AV VENNENE DINE STOLER DU MEST PÅ?
Den jeg stoler mest på av venner er Linn, men den jeg stoler på med absolutt ALT jeg måtte ha på hjertet er Kevin, kjæresten min.

HVEM ER DU MEST GLAD I AV FAMILIEN DIN?
Hva slags spørsmål er det? Klart jeg har bedre kontakt med noen enn andre, men familie er familie, og alle betyr like mye.

HVEM STOLER DU MEST PÅ I FAMILIEN DIN?
Pappan min.

ER EN KJÆRESTE EN VENN, ELLER EN DEL AV FAMILIEN?
Det spørs. Har man vært sammen med h*n en måned eller to, er han jo ikke en del av familien i det store hele, men når du kanskje får barn med h*n, h*n blir onkel/tante til dine søsken's barn osv, er h*n jo såklart en stor del av familien. Men uansett hvor kort eller langt forholdet har vært skal h*n BEHANDLES som en del av familien fra starten av.

HVOR MANGE SØSKEN HAR DU?
Tre. En lillebror og to lillesøstre.

HAR DU FAMILIE DU TREFFER SJELDENT?
Jeg har ikke vokst opp i en familie hvor alle er super-close, så jeg treffer nok de fleste veldig sjeldent uheldigvis.

Jeg, som mange andre, deltar i konkurransen til Lise (www.lissis.blogg.no), som gir en av oss muligheten til å vinne disse herlighetene:

Selv om sjangsen for å vinne føles minimal, må man alikevel satse! Og denne gangen satser jeg hardt, med fingrer, tær, ører og tunge krysset! Og om jeg vinner skal jeg seriøst aldri ta dem av! Jeg kommer sikkert til å sove i dem.

Konkurransen finner dere her - http://lissis.blogg.no/1327308198_konkurranse_jeffrey_c.html

10% klipt. 100% farget. 110% awesome.

Canon 550D // 50mm F/1.8

To bilder jeg knipset i speilet i forbifarten, som viste seg å ikke bli så alt for ille med litt overdreven redigering, haha.

I kveld satt jeg barnevakt for to av verdens søteste sjarmtroll, også kjent som mine to yngste søskenbarn. Vi rakk ikke så veldig mye før de måtte finne senga, men vi rakk å tegne, le og herje litt først. Før tante dro for å male hus, løp jeg ned på senteret for å kjøpe noe å knaske på mens de var borte. Da klarte jeg selvsagt å gå forbi en kjole jeg bare MÅTTE ha, spesielt i og med at den hang på 70% veggen. Ja, også kjøpte jeg en maken en til tante også, som litt for tidlig innflyttningsgave, og hun ble minst like fornøyd som meg. Er ikke jeg snill, så vet ikke jeg! Og foresten - Noe av det søteste i verden må være små skrivefeil som unger gjør når de nylig har lært seg kunsten om bokstaver. Som f.eks at Emily glemte forskjellen på Ø og Æ, og skrev "Ø e glad i dø". Litt etterpå bryter hun ut "Dette skulle være en Æ altså... Men vi lager bare en sånn strek her sånn, og en her sånn, så blir det en Æ. Se!".

Da barna hadde sovnet søtt i sengene, og jeg satt i evig kjedsomhet, fikk jeg en plutselig åpenbaring om å hjelpe tante å rydde litt. Når man er midt i flyttekaos, som hun er nå, kan det fort bli vanskelig og finne tid/energi til å gjøre det vanlige husarbeidet, men jeg hadde masse energi til overs, så - May to tha rescue! Også oppdaget jeg til min store glede at jeg hadde fått fine krøller av å ha håret i en ball på hodet hele dagen. Krøller ♥

Underveis i ryddingen fant jeg en nydelig Mary Kay leppestift som jeg bare måtte prøve på. Da jeg så meg i speilet tenkte jeg bare "Fifæn. Jeg ser ikke så værst ut i denne" og gav meg selv en tommel opp for det. Da tante omsider kom hjem spurte jeg fint om jeg ikke kunne få den, og det fikk jeg!

Foto: Privat

Og det var den dagen.

I dag har vært den slappeste og lengste søndagen jeg noen gang har opplevd. Hva har jeg gjort på? Skal vi se.. Jeg har spist. Dubbet av i godstolen. Spist enda mer. Dubbet av litt til. Sett Starwars episode 4. Redigert og lagt ut bilder på facebook. Spist enda mer. Sett Starwars episode 5. Dubbet av enda en litt mer. Og ja, that's about it.

Som nevnt i innlegget under, var jeg bedt på bursdag til Angelita* i går, og kvelden var en skikkelig suksess! (*Angelita og jeg har kjent hverandre siden vi bare var småunger og vi var stesøsken i over 7 år). Selv om jeg har et slags "forsett" i år, som går ut på å begrense inntaket av alkohol (aller helst stoppe helt), så glemte jeg helt at jeg drakk dram etter dram, og jeg lo så tårene trillet sammen med folk jeg har savnet uendelig mye. Kvelden store høydepunkt var da et frieri fant sted på scenen. Salen ble på et blunk fylt av tårer, jubel og klemmer. Definitivt et av de vakreste øyeblikkene jeg har vært vitne til så langt i livet! Da hun kom ned løp jeg for å klemme henne så hardt som jeg aldri har klemt henne før, og jeg var så stolt over den lille frøkna som har blitt så voksen, moden og ubeskrivelig herlig på alle måter! Så stolt som bare en "storesøster" kan bli!

Jeg var officer naughty og kledde meg så drøyt som jeg aldri har kledd meg før, men jeg skal innrømme at det var litt gøy da!

Fine Lita ♥

Canon 550D // 50mm F/1.8

Her har dere et bilde jeg tok i går natt, som plaster på såret for at jeg ikke blogger så mye for tiden. Inspirasjonen er fortsatt på bunn, men jeg skal skjerpe meg. Jeg må skjerpe meg! Føler meg så uendelig tom uten kameraet i hendene og lysten til å ta bilder av alt som er fint. Dumme mørketid..

I morgen on the other hand, skal jeg på bursdagsfest, og det gleder jeg meg veldig til! Det blir en utkledningsfest, hvor vi kan kle oss ut som hva vi vil. I den anledning har jeg lånt meg kostyme av Siw, og skal altså gå på min første utkledningsfest med et skikkelig kostyme.

Dere er fine! God natt da ♥

Jeg har ikke funnet ord for ting den siste uka. Jeg har heller ikke vært  flink til å plukke opp kameraet for å fange fine øyeblikk, selv om det har vært mange av dem. Jeg har prøvd å skrevet innlegg etter innlegg, men hver gang har hendene bare stoppet opp på ett eller annet tidspunkt, og det har resultert i at jeg har krysset ut bloggen og klappet sammen pc'en. Mørketiden virker så enkel, helt fram til jula er over og realiteten smekker meg i trynet med all makt og stjeler hvert lille fnugg av inspirasjon jeg har i kroppen. Men nå skal jeg ta meg skikkelig sammen. Jeg har en del å fortelle dere om/vise fram! Dere må bare vente pittelitt til.

Og her har dere et random bilde av meg fra desember. Et innlegg uten bilder, er som en bil uten hjul - Ubrukelig.

Jeg håper dere har det bra! ♥

Måtte bare vise fram den nye nattkjolen min til dere. Den er i XL, og av den enkle grunn ekstremt komfortabel. Farlig komfortabel. Også er den jo ekstremt søt. Nå skal jeg slaske et par timer til på sofaen, med en skål potetgull og Disneyklassiker #37, aka Tarzan, før jeg finner senga. God natt da dere ♥

Canon 550D // 50mm F/1.8 & Sigma 70-300mm

Bare en liten samling bilder jeg har tatt den siste uka. Jeg er litt svak for svart/hvitt for tiden.

Jeg avslutta 2011 med influensa og starta 2012 med en utrolig irriterende forkjølelse. I dag er det feber på menyen. Kan si med sikkerhet at jeg er passe lei av å være syk nå. Fikk ikke sove for alt i hele verden i natt. Når jeg har feber får jeg en helt sinnsykt smertefull svie i hudoverflaten jeg selv pleier å kalle feberhud. Det pleier å komme på bestemte steder på kroppen. De vanligste er høyre ankel eller høyre legg, korsryggen, skulderbladene, i nakken eller i ansiktet. Ja, det er faktisk så presist og det kommer aldri på flere plasser samtidig. I natt måtte det selvsagt være ansiktet som fikk gjennomgå. Pintes i 4 timer før jeg endelig fikk sove, utmattet av sinne, fortvilelse og tårer. True story.

Men i går derimot var livet litt lettere. Da var jeg blant annet på Kristiansunds nye (og eneste) kaffebar, sammen med Linn, og smakte søt chillikaffe av alle ting. Den var faktisk helt sinnsykt god! Mannen i "baren" var utrolig vennlig. Vi bestilte egentlig kaffe latte, men han gav oss et tilbud om å lage søt chilli til oss, og om vi ikke likte den slapp vi å betale og han kunne lage det vi bestilte i stedet for. Bra deal. Vi endte opp med å like den så godt at vi betalte for den med glede. Så, til alle mine fellow Kristiansundere, ta turen hit. Virkelig!

Foto: Private

Canon 550D // 50mm F/1.8

Jeg og kjærest tok turen til Frei i går, for at jeg skulle få tatt bilder av det nydelige været vi hadde! Blå himmel og masse snø! Og bildene.. Jeg er superfornøyd! Resultatet ble alt jeg hadde ønsket meg og mer til. Jeg tror det er de beste bildene jeg har tatt hittil. Det syns jeg selv i alle fall. Redigeringen var litt tricky, i og med at sol + snø = turkise kontraster, og det er en bitch å jobbe med, spesielt siden jeg ikke kan jobbe med bildene i RAW. I dag derimot regnet snøen bort igjen, så nå er blå himmel, sol og hvite trær byttet ut med grå, regntung himmel og sørpe. Jeg elsker å bo i en kystby. Næt. Men på den positive siden kan jeg med god samvittighet sitte inne pakket inn i pledd og spille Sims, tenne stearinlys og drikke litervis med kaffe.

Canon 550D // 50mm F/1.8 // Lukkertid 8 sec

Et par bilder jeg tok i nattemørket i går kveld. Jeg har fortsatt vanskelig for å tro på det. Det ser jo ut som de er tatt midt på lyse dagen. Hurra for lukkertid!

ÅH! Det nye albumet til Marit Larsen, dere! Jeg har hørt alle sangene nå, og det jeg sitter igjen med er gåsehud helt fra tærne og opp i nakken, og en enorm lengsel etter sommer. Alle sangene gav meg forestillinger av å sitte under et tre i parken med iste og vannmelon. Eller på en bryggekant i solnedgangen, mens jeg plasker føttene i vannet. Eller på en benk i byen med en softis med kakestrø på og sommersol i nakken. Jeg vil lukte på blomster, krølle tærne i gresset, kose på et teppe i kveldssola, nyte kaffe ute på murkanten i hagen på fine sommermorgener, drikke iskald strawberry daquiry på Brasseriet på varme sommernetter, gå barfot på asfalten med fin musikk i ørene, gå turer i fjæra og lete etter krabbe.. Håper tiden fram til sommeren går fort fort fort!

// Sommer 2011

Canon 550D // 50mm f/1.8 // Lukkertid 4-8 sec

Plutselig begynte det å snø en hel del i går kveld, så jeg pakket på meg kamerautstyret og varme klær i full fart, og sprang ut for å ta bilder. Jeg fikk meg litt av en overraskelse da jeg begynte å ta lukkertidbilder sammen med stativet mitt som jeg fikk av kjæresten til jul. Jeg har aldri fått til slike bilder før! På de andre fargebildene, som jeg ikke har lagt ut enda, så det nesten ut som de var tatt midt på lyse dagen! Hadde god hjelp fra månelyset også heldigvis. Også så jeg mitt aller første stjerneskudd! Som jeg husker å ha sett i alle fall. Plutselig kom det en smålig ekkel mann gående ut fra mørket helt alene, og rett etter han hadde passert meg ble han stående og stirre på meg mens han tok seg en røyk. Det var så utrolig ekkelt.. Jeg begynte å skjelve og følte at all lyd rundt meg plutselig ble ti ganger sterkere. Det var ikke så gjennomtenkt av meg å gå alene opp i parken midt på svarte natta på den måten heller da. Jeg ringte Tom med en gang, og ba han om å komme og hente meg. Å gå hjem alene var helt uaktuelt, i og med at mannen stod ved den ene veien som kunne føre meg hjem, og den andre veien var enda dypere inn i skogen og nesten helt uten belysning. Det eneste som gikk gjennom hodet mitt var å ha "Ring pappa" et tastetrykk unna, for ingen ville hørt skrikene mine om noe hadde skjedd. Skikkelig ekle tanker. Mannen gikk bare en liten stund etter Tom gikk hjemmefra, men jeg var utrolig glad for at han kom allikevel. Ikke at jeg vanligvis er så betydelig redd for voldtektsmenn, drapsmenn eller dømmer folk på en sånn måte bare etter utseendet, men jeg hadde satt meg selv i en jævlig sårbar posisjon akkurat da. Never again. Skal ha denne hendelsen i bakhodet neste gang jeg tenker på å våge meg ut i mørket alene på den måten.

I går hadde jeg en fantastisk fin dag! Christina (<--- sjekk ut), som for øyeblikket bor og studerer i Wales, er hjemme i jula, og etter mye om og men fant vi endelig litt tid til å være sammen. Tiden brukte vi til å oppdatere hverandre, spise alt for mye godteri og å se Disney-klassiker #49, "Prinsessen og frosken". Vi tvang med oss Tom også, men han liker Disney, så det var ikke så vanskelig å overtale han. Etterhvert måtte jeg si farvel til Christina nok en gang, og ser henne trolig ikke igjen før til påske. Well, that's life. Vel hjemme igjen ble det mer film ("Taken", I loved it!), hamburgere og nintendokos sammen med kjærest og Tom. Der satt vi, tre 21 åringer, på puter foran tv-skjermen, og samarbeidet om å spille oss gjennom Pokémon Snap, akkurat som da vi var små og tok med venner hjem etter skolen. Det må være noe av det kosligste jeg har gjort på lenge, og det sier sitt! Jeg sovnet heldigvis på sofaen en eller annen gang i natt, og våknet nå, til dagslys! Jeg har ikke sett dagslyset på sikkert en uke. Ikke rart jeg føler meg.. Forvirra. I går kunne jeg ikke en gang svare for hvilken dag/dato det var. Jeg vet alltid dag og dato. Januar - Jeg hater deg.

Fineste kjærest i hele verden! ♥

Haha, ignorer at jeg er nærmest usminka og Tom ser dopa ut. Vi ser i grunn ut som tvillinger her, syns jeg. Morsomt! Og legg merke til t-skjortene våre! World of Warcraft og Diablo. Legen.. Wait for it.. Dary!

IIIH! ♥

Tom og Kevin tok bilde av seg selv. Sjarmerende.

Og det var den dagen. En skikkelig fin dag! I dag skal jeg ut på café med en sårt savnet venn. Gledes!

Foto: Privat

Døgnet er fortsatt snudd totalt på hodet, som dere kanskje merker, men i natt var ikke det så ille. Klokka 3 mikset kjærest, Tom og jeg pannekaker med ertersuppe og bacon, mens "Knight and day" gikk over tv-skjermen. Hva er så feil med pannekaker midt på natta? Nå derimot kjenner jeg det er tid for å finne senga. Skal prøve mitt aller, aller beste å sove bare et par timer, før jeg skal prøve å starte en ny dag igjen. Å snu døgnet er harde greier. Hvorfor har det seg sånn at det er så lett og snu døgnet fra dag til natt, men å snu tilbake igjen er så utrolig tungvint?

Kjæresten og Kætt har sovnet sammen på sofaen, og i mellomtiden har jeg satt opp et nytt design her på bloggen. Jeg kjeder meg grenseløst, og i mørketida har jeg en stygg uvane med å sove bort hele dagen og være våken hele natta. Så her blir jeg nok sittende en god stund til. Jeg. blir. så. sliten. av. meg. selv.

Jeg ble nesten blåst over ende av dette! Vet ikke helt hvordan jeg oppdaget det, og det har i alle fall aldri vært en bevisst handling, men bildene til venstre er tatt i desember 2010 og bildene til høyre er tatt i desember 2011. Se så mye flinkere jeg har blitt innen foto over det siste året da! Innstillingene, proposisjonene, fargene, vinklene, redigeringen.. Ja, alt! Nå kjente jeg at jeg ble skikkelig glad. Ikke minst er det rart å tenke på hvordan ting fortsatt er de samme, selv om alt føles så anderledes. Selv om jeg er i stand til å endre på alt jeg måtte ønske, er ting fortsatt de samme. Det gav en viss følelse av at dette er det som gjør meg lykkelig akkurat på dette stadiet i livet og at jeg hører til akkurat hvor jeg er.

That's some deep facts right there.

En liten filmsnutt jeg filma akkurat da klokka slo 12 på Nordlandskaia her i Kristiansund. Koslig å se tilbake på!

canon 550D // 50mm f/1.8

Tvang med guttene på en tur ut i kulda for å ta lukketidbilder, noe som resulterte i en god latter eller to. Oppgaven var visst for komplisert for dem. Kevin feilet stadig, og skrev tallene feil vei. Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet. Men det ble da et brukbart resultat til slutt. Lukkertid er gøy!

Og de klarte det til slutt!

canon 550D // 18-55mm

Mamma parkerte bilen på Nordlandet 5 minutter før midnatt, og jeg nærmest løp nedover til kaia, og mens jeg løp klargjorde jeg stativet og kavet fram fjernutløseren. Jeg fikk noen rare blikk fra folkene jeg passerte. Spesielt av de jeg smekka med stativet. Rart det der. Med alkohol i blodet var det ingen lett sak, må dere forstå. Bildene ble ikke helt det jeg hadde forestilt meg, men så hadde jeg heller ikke mye tid til å ta bilder, så det ble hva det ble. Fyrverkeri er vanskelige greier, men alt i alt er jeg vel ganske fornøyd :-) Nå er jeg en erfaring rikere, og neste år blir fyrverkerifotografering en lek i forhold! Hvad tycks?

Resten av nyttårsaften kommer i et annet innlegg.

Stativ + selvutløser = ♥ Av det som sikkert var 200 bilder var det disse 8 jeg tok vare på. Sier meg fornøyd med resultatet. Har planlagt en sånn photoshoot helt siden jeg pakka ut en selvutløser og et kamerastativ på julaften, men jeg har vært.. Vel, veldig lat. Bedre sent enn aldri, I guess. Vel, i dette tilfellet er det sent på flere måter. Klokka er faktisk halv 6 på morningen, og John Blund har fortsatt ikke vist seg for meg. Jeg får bare klare meg uten han i kveld da, for nå må jeg faktisk sove. Det er jo nyttårsaften i morgen!! ♥

Resten av bildene så foresten stort sett slik ut. Vet ikke helt hvordan bjønnfetta fant veien sin inn i alt dette da. Jeg funker i grunn ikke så veldig godt foran kamera. Trives best bak hvor ingen kan se meg! Men jeg skal ærlig innrømme at det er morsomt å ha muligheten til å ta litt bedre selvportrett fremover.

God natt/morgen ♥

Vi har snart lagt 365 fargelagte ark bak oss. Noen ark er fylt med kruseduller vi ikke kan forstå. Noen ark er fylt med tegninger av regnbuer, såpebobler og vinglass. Noen ark er kanskje fylt med knuste hjerter. Noen har vi ikke tegnet på i det hele tatt. Noen er krøllet sammen i fortvilelse. Noen er tegnet med gråblyant, andre med farger. En bunke med 365 ark, alle er unike og tegnet av og for oss selv. Våg å se tilbake i tid, men ikke fortvil. Ikke fortvil over alle feil du har gjort. Ikke heng deg opp i alle skjeve streker eller alle gangene du har fargelagt utenfor streken. Det er menneskelig. Vi lærer av våre feil og det eneste man kan gjøre er å prøve igjen. Øvelse gjør mester. Noen av tegningene fortjener kanskje en plass på kjøleskapet, noen vil man bare brenne i peisen, men faktumet er at alle tegningene satt sammen til én viser hvem vi er. Hvem vi har utviklet oss til å bli. Hva vi har valgt å føle. Og av den grunn er alle like verdifulle.

//weheartit

Fyll de neste 366 arkene med kjærlighet, forståelse og tålmodighet, så godt du bare kan. Det er viktig å godta at noen ark kanskje vil bli fylt med knuste hjerter. Noen ark vil kanskje forbli blanke. Noen vil være fylt med uforståelige kruseduller. Noen ark vil kanskje bli rotet bort på veien. 366 blanke ark. Et blankt ark for hver dag som kommer. For hver natt du sover gjennom, vil du kunne åpne øynene til en ny start neste dag. Et blankt ark og bare du kan fargelegge det.

Romjula, så langt, har vært fylt med varme rundstykker til frokost, kakao med krem og små marshmellows på toppen, pusekatter, julemusikk, sofakos, kakebaking og baileys. Det har vært så godt å endelig slappe av litt!

Jeg håper dere nyter romjula like mye som jeg gjør ♥

Julaften startet tidlig, med kribling i magen og et stort smil om munnen. Den desidert beste dagen i året! Morgenen og formiddagen ble tilbringt hjemme hos pappa som serverte fantastisk frokost. Tvtradisjonene ble slukt hel, mens jeg sleska i sofakroken med ullsokker og pledd.

Turen gikk så over til en travel bestemor og en knøttliten bestefar som ikke nådde meg opp til haka engang, fordi han ikke hadde på protesene sine (han mistet begge føttene fra kneet og ned i en båtulykke da jeg var liten), og med bukseselene på og magen ut og over buksekanten var han akkurat sånn bestefar alltid har vært.

Så kom finkjolen på, og mammabesøk stod for tur. Maten var som alltid fantastisk og stemningen ubeskrivelig. Ingen skaper julestemning så godt som mammaer gjør.

Vi pakket opp gaver og det ble som alltid kaos på den lille-store stua hennes. Jeg pakket opp noen få gaver, blant annet verdens søteste tøffler fra bestemor! Jeg fikk kaffetrakter, med timer (!!!), av mamma og søskenflokken. Altså, jeg kan våkne opp til nytrakta kaffe hver eneste morgen!! Er ikke dét fantastisk, så vet ikke jeg. Etterhvert hadde jeg spist meg ut av kjolen min, og kjærest kom for å hente meg. I bilen på vei hjem hørte vi på "Driving home for Christmas", mens det kriblet i magen etter å pakke opp flere gaver som lå gjemt under vårt eget tre.

Kjærest var plutselig så flink til å ta bilder av meg, og da visste jeg at jeg kom til å få noe jeg ble sinnsykt glad for. Og gjett om han hadde rett! Under treet lå det mange fine gaver, blant annet en en 3 glass med disneyprinsesser på, en kosebukse, penger, litt pyntegjenstander og litt kjøkkenutstyr. Da jeg plukket opp gaven fra Tom stappet kjæresten kameraet langt oppi ansiktet mitt for å fange øyeblikket. I pakken lå nemlig et 8gb minnekort, en fjernutløser og en pitteliten kakeform formet som en pusslebrikke (pusslebrikken representerer noe veldig spesielt, long story). Tårene presset seg skikkelig fram i øyekroken. Tenk å ha en venn som kjenner meg så godt! Kjæresten sin gave var selvsagt fantastisk, men uheldigvis ikke like spennende. Jeg hadde nemlig skjønt hva som var i den for lenge siden. Knis. En eksternblitz var det ja, akkurat som jeg hadde tenkt ut allerede for en måned siden. Det var den siste pakken under treet, og mens jeg satt der i lykkerusen over de fine gavene jeg hadde fått, ba Kevin meg plutselig om å gå og hente en av de blå ikeaposene jeg har liggende under senga, for at vi skulle legge pappen i den posen, mente han. Jeg ble irritert på han, hvorfor kunne han ikke gå å hente den selv? Jeg var jo superopptatt med gavene mine! Men så greide han til slutt og overtale meg da, og jeg gikk for å finne posen under senga. "Kevin! Det er ikke noen.. ikea... pos.. Vent, WHAT?". Der under senga lå en gave. En relativt stor, avlang gave. Jeg skjønte jo med en gang hva dét var. Kamerastativ! Jeg jublet og pakket den opp så fort at jeg ikke husker at jeg gjorde det engang. Da det ble satt opp på gulvet og kameraet festet på toppen, brøt jeg ut i gråt. Jeg hiksta og hulket og fikk knapt ut et ord.Jeg er verdens heldigste som har så fantastiske venner, en så fantastisk familie og ikke minst en så fantastisk kjæreste! Min julaften var rett og slett helt perfekt. Tusen, tusen takk for flotte gaver, alle sammen. ♥

Jeg nyter synet sammen med en kaffe med baileys, mens jeg prøver å overleve kriblingen i magen for morgendagen.

Dere? God jul da! ♥

I den anledning at jeg er på god vei til å lære meg om videoredigering og den smørja der, bestemte jeg meg helt tilfeldig for å filme litt mens jeg rydda i dag. Underholdning på høyt nivå dette gitt. Det må da være lov til å dumme seg ut litt av og til? Nå skal jeg dusje, tenne stearinlys og være forever alone mens jeg spiser risengrynsgrøt for én. Lurer veldig på hvem som får mandelen i år, altså. Håper det blir meg!

Håper dere alle har en fin, fin lille julaften og at morgendagen venter med masse kosing, klemming, fine julegaver og masse god mat! Sug til dere alle gode følelser og husk å ta godt vare på hverandre ♥

et ♥ for snø og for verdens søteste Lillepus med snø på snuten.

et ♥ for snø, selv om sikker ikke blir liggende, og det mest trolig ikke kommer til å snø mer før etter jul. Vi fikk i det minste pittelitt snø, og det er bedre enn ingen snø.

et ♥ for pusekatter på fanget og et godt pledd å tulle seg inn i når man ser fine julefilmer, som f.eks Narnia.

et ♥ for mimmi's hjemmebakte brød med edamerost på.

et ♥ for at julehandelen er unnagjort. Puh!

et ♥ for at jeg hadde glemt de siste 6 dagene i sjokoladekalenderen, og for at jeg da hadde 6 søte små sjokolader å kose seg med til kaffen min i dag tidlig.

et ♥ for at juletreet er ferdig pyntet (men det holder jeg hemmelig fram til senere, knis)

et ♥ for nelliker i appelsin som lukter så godt!

et ♥ for gave fra Tom.

et ♥ for at alle gavene er kjørt til de forskjellige juletrærne de skal ligge under, for å varme noen andres hjerter.

Tenkte bare jeg skulle fortelle dere at jeg har opprettet en egen photoshop blogg, og den finner dere her - www.mayphotoshop.blogg.no. Jeg tenkte at i stedet for å legge ut milelange tutorials her på denne bloggen, kunne jeg like greit opprette en egen blogg for bare det, slik at dere som kanskje ikke er så interessert i bilderedigering slipper å scrolle dere gjennom alt. Legger sikkert ut om litt andre redigeringsprogram etterhvert også, for dere som ikke har photoshop. Vel, da var det sagt.

Jeg har fått en skikkelig omgang influensa, og sover til alle døgnets tider, men absolutt ikke til den tiden jeg burde. Har så vondt i hoftene på grunn av feberen at det kjennes ut som alle organer jeg i det området skal sprekke når som helst. For ikke å snakke om smertene i brystkassa.. Jeg måtte ta turen til legevakten i går i fare for at det var lungebetennelse, noe det heldigivs ikke var. Fikk morfinhostesaft da, som har hjulpet uendelig. Åh, legemiddler ♥

Jeg priser meg bare evig lykkelig for at sykdommen brøt ut nå, og ikke nærmere julaften. Da hadde hjertet mitt knust i tusen knas. Det triste med å bli syk akkurat nå er vel at jeg har mistet julestemningen totalt, og det er jo akkurat nå den burde vært sterkest. Men den kommer nok tilbake. Hører kun på julemusikk nå, om og om igjen, i håp om å få den kilende, magiske følelsen i magen igjen.

Men for i natt skal livet se sånn ut. Krysser fingrene for at jeg får til å sove en liten blund på sofaen før morgendagen starter. Fohåpendligvis skal jeg og kjærest ut å kjøpe inn alt vi trenger til jula. Rart å tenke på at det er 4. jula vi feirer sammen som kjærester, og 3. jula vi feirer sammen her i denne leiligheta ♥

I dag har vært en skikkelig fin dag! Dro med Linn på shopping som planlagt, og i baklomma hadde jeg plutselig kjæresten sitt kort. Dere vet, sånn vi jenter bare har av og til, uten noen logisk forklaring på hvordan det havnet der. Hadde ikke planer om å kjøpe noe særlig, men så var det bare de skoene da, vet dere.. De jeg bare måtte ha? Ja, de ja. På Eurosko hadde de nemlig "Kjøp 2 par sko, få halv pris på det billigste", og snille, snille, snille Linn lot meg få de til halv pris. Gode, snille, fine hjertet mitt!

Etter et par timer tok vi en dessert på Peppes. En aldri så liten Oreo Dream. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - Nammmmmm! Linn fikk kjøpt de siste julegavene hun trengte, jeg kjøpte makroner og vi struttet gjennom senteret begge to, i nye, fine sko. Da jeg kom hjem, gikk det ikke lange tiden før forkjølelsen, eller hva det nå er, tok meg igjen og ikke lenge etter smatt kjæresten inn dørene med juleskinke, poteter, halspastiller og iskald julebrus, og reddet dagen. Så sett bort i fra at lungene mine kjennes ut som de er 50kg tunge, men små som rosiner, er jeg relativt veldig fornøyd sånn akkurat nå! - DET ER JO BARE 8 DAGER IGJEN TIL JULAFTEN!



















Ohshit. Er klokka 4?!

I går gjorde jeg ferdig julevasken og satte fram julepynten i full fart. Merket at jeg begynte å få vondt i lungene i går kveld, og i tilfelle jeg ble syk (noe jeg ble), måtte julevasken tas i tilfelle jeg ble skikkelig dårlig og ute av stand til å ta restvasken som planlagt. Jeg gråt en tåre da jeg tok opp snowgloben min og oppdaget at jeg hadde glemt at ikke bare er den fin, men den spiller fin musikk óg! Dere får nok sikkert se masse bilder av julepynten min senere, men akkurat nå skal jeg spare dere for det.

Selv om formen er relativt laber, skal jeg en tur ut sammen med Linn på nattåpent i kveld. Vet ikke helt hva jeg skal der etter da. Jeg er jo ferdig med alle julegavene, og jeg har null cash til overs for meg selv. Må leve på kaffe, luft og kjærlighet en liten stund til framover. Men nå lever jeg ikke på så mye annet ellers heller da, så jeg overlever nok helt fint. Meningsløs prat. Gotta love it.

Som kanskje noen av dere vet er jeg en smule fan av Disneyfilmer. Disneymagi nå i jula er jo prikken over i'en! I dag så jeg To på rømmen for n'te gang, og jeg gråt minst like mye denne gangen også, om ikke mer. Når dronningen trørker tåren av kinnet til kongen.. Herregud, det er så smertefult å se på at jeg nesten ikke får puste. En utrolig magisk, morsom, rørende og tvers igjennom - fantastisk film! Det er så mange fine scener i filmen, så i dag måtte jeg bare "fotografere" noen av dem. Disney i mitt ♥!

Siden sist har jeg blitt ferdig med absolutt alle julegavene og pakket dem fint inn. Jeg har fått inn ny komfyr og det har allerede blitt laget to fantastiske måltid med den! Hjemmelaget pizza i går, blant annet. Nammmm! Jeg har vært mye ute på farten, både hiten og diten, i full gang med jul og alt som følger med. Nå er det bare å vaske gulv, sette ut resten av julepynten og handle inn julematen som gjenstår, og godt er det. I dag kjøpte jeg meg forresten fakelashes som var litt i sprøeste laget, men jeg digga dem! Skal spare dem til nyttårsaften. Da er det vel lov å ta av litt! ;-)

Ellers viser kalenderen at det bare er 10 dager igjen til jul, og jeg gleder meg selvsagt enda, enda, enda mer enn før. Kjæresten kjøpte fenalår til meg for litt siden, og i dag klarte jeg ikke dy meg og spiste den første biten. Så nå blir jeg nok sittende i sofaen fremover og gnage på fenalåret mitt mens jeg knurrer stygt om noen kommer for nærme. Neida. (joda)

Håper dere har det fint også! ♥

Da var endelig den groveste delen av julevasken unnagjort, og jula begynner for alvor og innta leiligheta. Må si jeg er meget, meget stolt! Nå er jeg så sliten at det er like før jeg stuper her jeg sitter, men først skal jeg nyte et par varme ostesmørbrød. Nammmm! Etter det står en god, varm dusj for tur, før jeg stuper inn i nyvasket julesengtøy sammen med kjæresten. Akkurat nå er livet helt fantastisk!

(Michael Bublé - It's beginning to look a lot like Christmas)

♥ for at kjærest kom hjem med julestjerne med glitter på i går

♥ for at det er snø på takene og blå himmel

♥ for nykjøpt julepynt

♥ for små sjokoladenisser

♥ for de søte, mini-julegodispinnene jeg hang i lampe-treet mitt i går

♥ for at jeg nå skal ut og handle inn alt jeg trenger for julerengjøringa, sånn at jeg kan begynne og pynte snart

♥ for at det bare er 16 dager igjen til jul

♥ for Michael Bublé

canon 550D // 50mm f/1.8

I går fikk jeg i oppgave og sminke opp lillesøster til juleballet. Hun ble så fin at jeg hadde tårer i øyekroken og en stor klump i magen. Tenk at den lille myggen (kallenavnet hennes) har blitt ei så voksen og flott jente! Har dere noen gang vært så stolt at magen vrenger seg av glede?

canon 550D // 50mm f/1.8

I dag, eller rettere sagt nå i natten, kom endelig årets første snø. Det er vel kanskje ikke første gangen, sånn i det store hele, men denne gangen la det seg, og det er det som teller. I følge tk.no skal det ligge bortimot en halvmeter snø her i morgen, men den vet jeg ikke helt om jeg skal tro på da. Det hadde vært helt utrolig fantastisk om det viser seg og stemme da. Åh, snø! Har jeg noen gang nevnt at jeg elsker snø?

Jeg fikk nettopp en venneforespørsel fra en person jeg ikke har sett, eller snakka med på mange år. En person jeg trygt kan si har gjort meg mye vondt oppgjennom tiden vi gikk på skole sammen. En jeg ikke har hatt noe særlig gode følelser for i fortiden. Jeg kjente jeg ble veldig nervøs da jeg godtok. Ville han se igjennom bildene mine og le av hvor stygg jeg er? Kom han til å snakke til meg? Kom han til å spørre om hva jeg gjør på, skole, arbeid og den slags? Og hva skulle jeg eventuelt svare om han spurte? Skulle jeg fortelle sannheten? Det var plutselig en foss av tanker som raste gjennom hodet mitt. Før jeg visste ordet av det mannet jeg meg opp og skrev et smilefjes på chatten. Jeg er faen ikke feig. Jeg skal faen ikke skamme meg. Faen heller. Jeg fikk svar. Samtalen var litt tilfeldig, men samtidig helt normal. "Hva gjør du på?" fikk jeg. Jeg svarte med smilefjes og munter tekst "Julemusikk og mat :D Enn du?", og plutselig var jeg nervøs igjen. Kanskje det var noe annet han mente? Slik jeg kjenner han har han alltid satt intellekt og skolegang veldig høyt på lista av "mennesker jeg liker". Jeg vil ikke at han skal finne ut at jeg er et stort null. At det ikke har blitt noe av meg enda. Selv om jeg selv føler jeg har gjort det stort, fungerer ikke samfunnet slik. I forhold til hvordan det normale samfunnet fungerer, er jeg fortsatt bare en stor klump med ingenting.

Men så skjedde det mest utenkelige av alt. Jeg tok meg selv i og skrive "Alt står bare bra til med deg håper jeg? Livet har vært snill med deg? :D". Det tok en stund før han svarte, og jeg hadde tid til å smake på det jeg nettopp skrev. Mente jeg virkelig dette? Ønsket jeg nettopp at en av mobberne mine har hatt et fint liv så langt? Jeg kjente i hele kroppen at det gjorde jeg faktisk. Jeg håpet virkelig han hadde det bra. Det kom etterhvert fram at han snart er ferdig på høyskole, og jeg kjente jeg ble glad. Så bra for han! Og plutselig var jeg ikke nervøs lengre. Jeg kjente jeg var utrolig stolt av meg selv.

Dette er en person jeg har hatet så inderlig for alt det stygge han har sagt, og gjort mot meg. I årevis. En person som har såret meg på det dypeste og ødelagt store deler av meg og livet mitt. Og jeg ønsker han alt godt? Jeg har brukt så mye tid på og hate hver og en av dem, og det at denne dagen skulle komme har vært helt utenkelig for meg i lang, lang tid. Jeg har kommet langt.

Ja. Jeg var kanskje alltid det sorte får. Fordi ingen trodde på meg. Jeg var kanskje alltid den som var dømt til og ende opp som et null. Fordi ingen så det jeg egentlig var god for. Jeg fortjente vel kanskje all dritten de sa, alle slagene, alle sparkene. For de fortjente jo så mye bedre. Men så skal de faen ikke tro de er noe i forhold til meg, for jeg skulle virkelig likt å se noen av dem klattre opp fra det mørkeste, dypeste hullet av dritt, med et smil om munnen, og fortsatt ha styrken i seg til å reise seg igjen. Han avsluttet samtalen med ordene "Det er om og gjort og ikke gi opp". Det skal jeg faen meg banne på at jeg ikke skal. Jeg skal aldri gi opp. Merk mine ord.

Har brukt en god del tid i photoshop nå, på veldig ukjent territorium. Til slutt endte jeg opp med denne headeren, og sier meg veldig fornøyd med den, spesielt med tanke på at det er første gang jeg prøver meg på denne type redigering. Jeg er veldig stolt over at jeg greide å lage noe sånt, jeg! Så - Hva syns dere?

canon 550D // 18-55mm

Jeg oppdaget at det plutselig ble det skikkelig lyst ute. En del av himmelen var virkelig lys og fin, på en unaturlig måte jeg aldri har sett før, mens en annen var mørk og grå. Så kom plutselig en stor regnbyge, og to regnbuer dukket opp. Ikke lenge etter stoppet regnet som om det aldri hadde vært der og regnbuene forsvant. Etter et par minutter dukket skikkelig rare puffskyer opp, og de suste over himmelen i en fei. Da de hadde passert kom det fram krystallklar, lyseblå himmel, men nå er den igjen dekt med regntunge, mørke skyer. Alt skjedde på under 10 minutter. At det er en ny storm på vei forklarer vel hvorfor været oppfører seg så rart, men spennende er det likevel. Håper bare vi slipper tordenbygene denne gangen..

Jeg har sprekker av julestemning snart! Jeg er nesten redd for at jeg bruker den opp før julaften.. Etter jeg begynte å feire jula på min måte, elsker jeg jula mer enn noen gang. Ikke misforstå nå da, jeg har alltid elsket jul, men bare ikke på på denne måten. Det føles godt å skape min egen jul, mine egne tradisjoner. Pynte min egen leilighet og mitt eget tre. Bestemme hvilket pålegg jeg vil ha i kjøleskapet, når jeg vi pakke opp gavene, hvor jeg vil spise julemiddag. Og ikke minst er det så rolig og behagelig og sitte sammen med kjæresten på julekvelden, og bare være oss to. Ikke i et hus fult av kaos, med bråkete søsken og ei stressa mor. Ikke at jeg klandrer noen av dem for at det er "sånn", det er bare ikke slik jeg nyter å feire jul lengre, og det har aldri vært helt passende for meg. Selv om jeg elsker å være rundt familien min i jula, og er det så mye som over hodet mulig, er det godt å ha et rolig sted og komme hjem til. Jeg tar alt med ro. Nyter hver eneste sipp av en julebrus, spiser meg god og mett på gode frokoster jula gjennom, og jeg nyter virkelig synet av julelys i gatene og adventsstjerna i kjøkkenvinduet. Desember er så magisk! Ikke mye tyder på at det skal snø any time soon da, men jeg lukker bare persiennene og fantaserer om at det snør masse, masse, og det hjelper som bare pokkern.

Og akkurat nå kom kjæresten hjem med en kurv fylt med enda mer julestemning! Rettere sagt så kom han hjem med en kurv fylt med 24 adventsgaver fra svigermor! Noen felles, og noen hver for oss. 3x hurra!

På slaget 12 i går natt åpnet jeg årets første julebrus og spiste en etterlengtet porsjon med risgrøt og fenalår. Stakene lyser så fint i vinduene og på kjøkkenet henger stjerna og lager fine mønster i taket. Nå har kjæresten duppet av på sofaen etter en bedre frokost bestående av masse godt pålegg, baguetter og kakao med krem. Forhåpenligvis skal jeg nedover til byen for å se julegrantenninga i kveld. Jeg har så mye julestemning i meg nå, at jeg tror jeg sprekker snart

Håper dere har en like fin 1. søndag i advent som jeg har!

Nekt! Jeg streiker. Å stå på hodet er mye morsommere.

canon 550D // 18-55mm // 15 sec lukkertid

I går var jeg innom en gammel hytte som en gang tilhørte oldemora mi, Klara Helene. Den var i relativt god stand den siste tiden hun levde, men etter hun gikk bort har den ikke blitt tatt vare på, og derfor forfalt til det ugjenkjennelige. Her har jeg overnattet på loftet, sett henne stå på det knøttlille kjøkkenet og stelt i stand kjekser og brus til meg, og jeg husker hun måtte ut til en vannbrønn for å pumpe opp vann. Vi måtte vaske ansiktet i vaskefat på baderommet og gå på do i utedoen i hagen. I hagen hadde hun ripsbærbusker og stikkelsbærbusker, og spesielt husker jeg at hagen blomstret av Gule Stauder, Smørblomst og en annen spesiell gul blomst jeg enda ikke har funnet navnet på, hver sommer. Hun døde da jeg var 5 år, og jeg var kanskje 3-4 år sist gang jeg var her med henne, så det er helt utrolig hvor god hukommelse jeg har merker jeg. Det står fortsatt en kommode der som var hennes. På veggene på badet henger fortsatt hyllen hun hadde parfymene sine i, og et lite speil står på kommoden. På loftet henger fortsatt de samme gardinene som da jeg sov der. I bunnen av trappen henger det fortsatt kleshengere, som jeg husker hun alltid hadde kjolene sine hengende på. Rart hvor mye av henne som fortsatt lever i veggene der inne. Og det er spennende, men samtidig litt trist.

canon 550D //  18-55mm